Blåfjella-Skjækerfjella

Høyest: Midtiklumpen · 40 topper i alt

Beskrivelse

Deler av den nordlige delen av nasjonalparken ble første gang vernet den 06.02.1970 som Gressåmoen nasjonalpark. Sammen med tilgrensede verneområder utgjør dette et av de største sammenhengende verneområdene i Norge. Store deler av området inngår også som vernede vassdrag. Nasjonalparkens område har en rik historie. Det er en rekke slåttemyrer innenfor og i randsonen til nasjonalparken som vitner om høy grad av ressursutnyttelse. Utnyttelse av jakt- og fiskeressursene har vært og er viktig for folk i regionen. Sau slippes årlig på beite ved Gaulstad (Steinkjer), Skjækerdalen (Verdal) og Roktdalen (Snåsa). Sørsamer har holdt til i området i et ukjent antall år, og i dag drives det reindrift i regi av Skæhkere sijte og Låarte sijte. Det er store grunneiere i området, både statsallmenninger (Statskog) og en privat grunneier. Det er et generelt fokus blant grunneierne på å tilrettelegge for tradisjonelt friluftsliv for å utnytte ressursene i fjellet. Nasjonalparken er rik på granskog, da den forekommer naturlig i disse trakter. Landskapet er typisk for indre strøk av Nord-Trøndelag ved overgangen mellom skog og fjell. Jordsmonnet er temmelig skrint, da de mest frodige områdene ligger i den nordlige delene av parken. I den sørlige delen og ved Gamstuhaugane finner man urskog. Det har de siste årene vært årlige ynglinger av fjellrev i nasjonalparken, og området er viktig for flyt mellom fjellrevpopulasjoner i Nordland, Trøndelag, Innlandet og Sverige. Det er også regelmessige observasjoner av kongeørn, bjørn, jerv og gaupe og sporadiske observasjoner av ulv.

Verneformål

Formålet med opprettelsen av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er urørt av større tekniske inngrep. Biologisk mangfold skal sikres med et naturlig og variert plante- og dyreliv. De lavereliggende dalførene Tverrådalen, Skjækerdalen, Seisjødalen, Gaundalen, Holden (Snåsa) og Gjevsjøen utgjør særlig viktige landskapselementer og naturtyper i nasjonalparken. Kulturminner skal ivaretas. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.

1. 1Midtiklumpen501 m primærfaktor1 333 m
2. 2Aallijegaejsie307 m primærfaktor1 285 m
3. 3Blåfjellet245 m primærfaktor1 283 m
4. 4Goegkemesspielte152 m primærfaktor1 281 m
5. 5Giebnie306 m primærfaktor1 183 m
6. 6Skjækerhatten570 m primærfaktor1 139 m
7. 7Løysmundhatten336 m primærfaktor1 090 m
8. 8Topp uten navn343 m primærfaktor1 090 m
9. 9Vestre Brandsfjell450 m primærfaktor1 071 m
10. 10Onne-Giebnie128 m primærfaktor1 071 m
11. 11Fossdalsfjellet418 m primærfaktor1 046 m
12. 12Tilhengaren122 m primærfaktor1 027 m
13. 13Kvitrevvola253 m primærfaktor1 018 m
14. 14Bukvassfjellet339 m primærfaktor1 004 m
15. 15Finnhuva348 m primærfaktor996 m
16. 16Lurusneisa162 m primærfaktor992 m
17. 17Litlskjækerhatten118 m primærfaktor988 m
18. 18Heggsjøfjellet381 m primærfaktor977 m
19. 19Råape248 m primærfaktor964 m
20. 20Tverrvola155 m primærfaktor957 m
21. 21Sukkertoppen155 m primærfaktor947 m
22. 22Imsdalsklumpen308 m primærfaktor941 m
23. 23Lakavasshatten152 m primærfaktor931 m
24. 24Vestre Bukvassfjellet173 m primærfaktor896 m
25. 25Burvassklumpen262 m primærfaktor892 m
26. 26Hardbakfjellet310 m primærfaktor870 m
27. 27Urddalsfjellet175 m primærfaktor870 m
28. 28Dalvassklumpen279 m primærfaktor811 m
29. 29Gaarkestjaerhvie175 m primærfaktor804 m
30. 30Plukkutjønnfjellet237 m primærfaktor794 m
31. 31Storsvarthallaren169 m primærfaktor787 m
32. 32Nynesfjella187 m primærfaktor703 m

Lister her

Flest topper her

Ingen har logget en primærtopp her ennå.

Teller primærtopper på turer som deles med alle; profiler du ikke kan se, er utelatt.