Bjørnøya
NaturreservatHøyest: Urd - Miseryfjellet · 21 topper i alt
Beskrivelse
Formålet med fredningen er å bevare en tilnærmet uberørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og mange kulturminner. Reservatet omfatter hele øya unntatt et mindre område rundt den meteorologiske stasjonen. Store deler av øya er flat, bortsett fra sørspissen og Miseryfjellet i øst. Rundt sørspissen er det enorme sjøfuglkolonier som er blant de største i verden. De grunne havområdene rundt øya er av de mest produktive i hele Barentshavet. Polarfronten omgir oftest Bjørnøya både på øst-, sør- og vestsiden, og det skaper spesielt gode næringsforhold. Øya er også et viktig rasteområde for trekkende fugl til og fra det øvrige Svalbard. Blant annet raster deler av hvitkinngåsbestanden på Bjørnøya under høsttrekket. På de flate delene av øya finnes tallrike vann med svalbardrøye. Det er spesielle ferdselsforbud/-reguleringer for mindre områder både til havs og på land deler av året. Bjørnøya var den første landkjenning Willem Barentsz’ ekspedisjon fikk i Svalbardområdet i 1596, og øya fikk sitt navn da. Det var her at hvalross først ble slaktet i store mengder. Senere ble det både russisk og norsk overvintringsfangst. Gruvedrift ble forsøkt på forskjellige mineraler, og kullgruveanlegget Tunheim var i aktiv virksomhet 1916-25. Det finnes viktige kulturminner fra alle disse periodene.
Verneformål
Et særegent økologisk system på en isloert øy