Seiland
NasjonalparkHøyest: Seilandstuva · 3 topper i alt
Beskrivelse
Seiland er med sine 583 km² Finnmarks nest største øy (etter Sørøya), og den syvende største i Norge. Øya er delt mellom de tre kommunene Alta, Kvalsund og Hammerfest. Det er fast bosetting på nordsiden (Hammerfest kommune) og sørsiden (Alta kommune) av Seiland, men ikke innenfor nasjonalparken. Breene i området representerer Skandinavias laveste glasiasjonsgrense. Seilandskysten er bratt, imidlertid uten typisk klippekyst (med noen unntak). Kystlinja er avbrutt av små fjorder og korte, botnlignende daler. Strandflatedannelsen er stort sett begrenset til fjordbotnene. To større, trange fjordarmer med et mellomliggende bratt eide, deler det platåaktige fjellandskapet (4-800 m.o.h.) på øyas indre deler i to. I hvert av de to fjellområdene er det utviklet platåbreer, Normannsjøkelen i nordvest og Seilandsjøkelen (den største) i sørøst. Begge breene er i tilbakegang, og man er i tvil om Nordmannsjøkelen lenger kan kalles en bre. Øst og sør for Seilandsjøkelen har fjellandskapet et mer variert relieff, betinget av sprekksystemer. Det største vassdraget på Seiland, det brepåvirkede Melkelvvassdraget, drenerer området sør for Seilandsjøkelen. Melkeelvvassdraget er et upåvirket "bre- til fjord" vassdrag. Den kuperte overflata (rundsvaformer) fører til at vassdraget har et variert løp med mange vatn. LITTERATUR: Andreassen, Liss M. (Ed.). 2001. Regional change of glaciers in northern Norway. NVE-Report 1/2000. St.meld. 62 (1991-92). Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøverndepartementet.
Verneformål
Alpint kystlandskap, geologi og kulturminner
Topper
2 av 2- 1Seilandstuva1 078 m primærfaktor1 078 m
- 2Seiland1 078 m primærfaktor1 078 m
Lister her
Flest topper her
Ingen har logget en primærtopp her ennå.
Teller primærtopper på turer som deles med alle; profiler du ikke kan se, er utelatt.