Varangerhalvøya

Highest: Skipskjølen · 37 peaks in all

Description

Varangerhalvøya nasjonalpark/Várnjárgga álbmotmeahcci/ Varenkinniemen kansalistaras med tilliggende verneområder ble opprettet i 2006. Totalarealet er på hele 2090 km2; nasjonalparken utgjør 1804 km2, landskapsvernområdet 246 km2 og naturreservatet 19 km2. Varangerhalvøya, som er den mest arktisk pregete delen av Fastlands-Norge, har unike verdier i forhold til landskapsformer og kvartærgeologi, plante og dyreliv og samiske kulturminner. Landskapet på Varangerhalvøya, Norges største halvøy, er et arktisk platålandskap som man ikke finner maken til andre steder i Skandinavia. Man må helt til Svalbard, Grønland eller nordlige deler av Canada for å finne tilsvarende områder. Inne på Varangerhalvøya lå isbreene alltid fastfrosset til bakken og bevarte dermed landskapet i stedet for å forme det om slik isen gjorde andre steder i Norge. Terrenget i dag er altså det samme som før istida. De mange v-dalene som bryter opp platået, er utelukkende formet av rennende vann. De endeløse, stedegne blokkhavene viser hvor varsomt isen har fart frem. Nesten en tredel av halvøya er dekket av blokkmark. I Persfjorden og Syltefjorden går blokkmarka helt ut til kysten. Isen har imidlertid lagt igjen mer enn 3000 ringformede formasjoner, såkalte moreneringer, som bare er kjent fra et fåtall steder i verden. Moreneringene er avsetninger på 10 til 2-300 m i diameter formet som sirkelformede hauger, ”smultringer” eller heldekkende flater. Røyskattfjellet har trolig den største tettheten av moreneringer på hele halvøya. På den nordøstlige delen av Varangerhalvøya endrer landskapet seg fra flate fjellplatåer til bratte skrenter som stuper i havet. Gjennom millioner av år har havbølgene og frostforvitring spist seg stadig lenger innover i det gamle landskapet og formet en særpreget kystlinje med spektakulære formasjoner i steiltstående bergarter. Dette kan oppleves langs vegen til Hamningberg, som går gjennom landskapsvernområdet. Storparten av Varangerhalvøya er skogløs og preget av lynghei, myrer og blokkmark. Midt i nasjonalparken møtes grensene for subarktisk- og lavarktisk klimasone. Her er det arktiske fastlandet. Flere arter er her på grensen av sitt utbredelsesområde. Plantelivet er særpreget fordi området er møtested for mange arktiske, østlige og sørlige arter. Syltefjorddalen i nord er i nedre del frodig med en av verdens nordligste løvskoger. Stedvis kalkrik berggrunn gir lommer med sjeldne planter. I de høyereliggende områdene er det meget karrig og sparsomt med vegetasjon, men det er her i det aller karrigste at man har størst sjanse for å observere Norges mest utrydningstruede pattedyr – fjellreven. Fjellreven på Varangerhalvøya er den eneste kystnære bestanden i Fastlands-Norge. Lengst vest i nasjonalparken ligger vidstrakte myrer som er viktige for mange våtmarksfugler, deriblant sædgås, dverggås og fjellmyrløper. På Varangerhalvøya finnes det spor etter mennesker datert tilbake til eldre steinalder, eldre enn 6500 år. Spor etter boplasser, rester av redskaper, store fangstanlegg for villrein og en rekke samiske offerplasser vitner om at området var og er et viktig samisk høstingsområde. Fangstanleggene ut mot kysten var ”konvensjonelle” systemer med fangstgroper og ledegjerder i naturlige flaskehalser i terrenget, mens det inne på halvøya fins rester i form av steingjerder etter store fangstanlegg som ledet opp på lokale åser i helt åpent terreng. Jakt etter villrein skal ha foregått helt til slutten av 1600-tallet da storfe og sauehold ble vanlig og nomadisk tamreindrift skjøt fart.

Conservation purpose

Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort i det vesentlige urørt naturområde, tilnærmet fritt for tekniske inngrep, som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-Norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner. I sone A er det avgrenset et særlig viktig myr- og våtmarksområde med stor vitenskapelig betydning som referanseområde og med egenart i form av mange småvann og myrdammer. Området gir leveområder for en rik og variert fauna av våtmarksfugl, også trua arter. Området er svært viktig for sædgås og dverggås. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift

1. 1Skipskjølen515 m prominence634 m
2. 2Unnamed peak400 m prominence633 m
3. 3Falkfjellet - Gielas158 m prominence545 m
4. 4Uhcit229 m prominence528 m
5. 5Steinfjellet212 m prominence446 m
6. 6Rávdolčohkka163 m prominence438 m
7. 7Unnamed peak223 m prominence407 m

Lists here

Top climbers

Nobody has logged a prominent peak here yet. Be the first.

Counts prominent peaks on trips shared with everyone; profiles you can't see are left out.