Dørdalen

Description

Dørdalen ligger ca. 15 km nord for Forset i Vestre Gausdal. Dalen drenerer i hovedsak mot sørvest. Vannføringen i elva Dørja er relativt liten sett i forhold til dalens størrelse. Dørdalen har profil som en V-dal. Den er bredest og dypest i nedre del og blir gradvis grunnere og smalere nordover og innover. På det meste er det hele 250 høgdemeter mellom vassdraget og dalbrinken. Vassdraget faller jevnt og rolig på den 8 km lange strekningen som utgjør verneforslaget. Dalbotn er stort sett bred og flat og lett framkommelig. Dalsidene er ganske jevnt skrånende og stort sett dekt av lausmasser av ulik størrelse og tekstur. Likevel er det en del bergvegger. Berggrunnen veksler mellom sandstein og lag av leirskifer og fyllitt av kambro-ordovicisk alder. Øvre del av vassdraget ligger utelukkende på kvartsitt. Spesielt langs vassdraget er det tykkere lag med moreneavsetninger. Vegetasjonen varierer mye. Rike vegetasjonstyper er godt representert i nedre halvdel, i mindre grad i øvre del. Blåbærskog og fattige, grasrike lågurtutforminger er vanlig i vassdragets øvre del, samt nær dalbrinken sørover. Småbregneskog er vanlig under gran i lisidene. Denne brytes opp av mer urterike parti, stedvis fuktig høgstaudeskog, stedvis tørrere, mineralrik lågurtskog. I øvre del bærer vegetasjonen tydelig preg av langvarig beitebruk. Skogen omkring er som regel grandominert. Under ca. 700 m.o.h. blir imidlertid granskogen stadig oftere brutt opp av lauvdominerte skogparti som i regelen også har rikere skogbotnvegetasjon. Gran er dominerende treslag i hele området. I nordre del består tresjiktet hovedsakelig av gran og bjørk, men med noe Salix langs vassdraget og for øvrig spredt selje og rogn. Lenger nedstrøms kommer det inn store parti med gråor-heggeskog og lauvblandingsskog. Lauvblandingsskogen er dominert av gråor, bjørk og gran, men innslaget av selje, rogn og hegg er også høyt. Et mindre antall osp inngår i granskog i nedre del. Innenfor verneforslaget er det aller meste gammelskog. Skogen er imidlertid hardt utnyttet fra gammelt av. Dødvedmengden er låg og består i all hovedsak av relativt ferske rotvelt. Høgere produktivitet og lunere forhold gjør at skogen i nedre deler har naturlig større tilvekst, høgere tretetthet og stedvis bedre utviklet naturskogstruktur. Bare små parti har rimelig god aldersspredning inntil 140 år og dødved i flere nedbrytningstrinn. Kontinuiteten i gamle grantrær og noenlunde grove granlæger er trolig brutt gjennom hele Dørdalens lengde. Bestandene med gråor og blandet løv ser stedvis ut til å ha bedre kontinuitet i gamle trær og dødvedelementer. Særlig innenfor enkelte delområder er det god forekomst av både relativt grove og gamle trær, høgstubber og læger i ulike nedbrytningstrinn. Artsmangfoldet er ganske variert med innslag av både alpine og sørboreale elementer. Artssegmentet knyttet til gammel skog og død ved er relativt dårlig representert. De fleste interessante og sjeldne artene er gjort i habitat med beskyttet beliggenhet og stabilt fuktig lokalklima. Karplantefloraen er relativt variert. Mosefloraen er stort sett triviell og artsfattig, men med enkelte unntak. Lavfloraen er stedvis rik med funn av usedvanlig mange krevende arter, men med relativt få individer av hver art. Av vedsopp er det bare gjort et fåtall interessante funn, og ingen spesielle jordboende sopp er påvist.

Conservation purpose

Formålet med naturreservatet er å bevare en bekkekløft med gammel og artsrik skog med rike vegetasjonstyper som har stor verdi for bevaring av biologisk mangfold. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har en variert vegetasjon og et variert artsmangfold. I naturreservatet er det frodige, lauvdominerte høgstaudeskoger og gråor-heggeskog med et høgt antall sjeldne og sårbare plantearter. Særlig er forekomsten av bergveggsmiljøer og en sjelden lavflora interessant. Det er en målsetting å la gammelskogen få utvikle seg fritt slik at verneverdiene knyttet til denne skogen blir større.

Lists here