Søndre Håøya

Highest: Varden

Description

Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Deler av området har urskognær karakter. For øvrig er det stor variasjon og store kontraster fra nøysomme til svært rike vegetasjonstyper, variert og rik flora med flere sjeldne eller plantegeografisk interessante arter og sjelden og interessant insektfauna. Håøya ligger i Oslofjorden og utgjør en markert høyderygg ved Drøbak. Berggrunnen består av granitt og granodioritt, og øya er gjennomskåret av en rekke bekkedaler og forsenkninger. Høydedrag har svært tynt løsmassedekke, mens det er utvasket morenegrus, marin leire og organisk jord i dalsenkningene. En rekke skogtyper er representert i området som; barblandingsskoger med innslag av sommereik, lågurtfuruskog, lågurtgranskoger, blåbærgranskog, gransumpskoger med innslag av svartorsumpskog og små arealer med alm-lindeskog og lågurteikeskog. En meget vakker, glissen furuskog med stort innslag av eik vokser på toppområdene mot nord. Røsslyngrik furuskog i veksling med glissen lavfuruskog forekommer vanligst. Søndre Håøya har stor diversitet og store kontraster i vegetasjonsutforming. Spesielt sørvestskråningen har sterkt mosaikkpreget skogsvegetasjon. Deler av arealet her har urskognær karakter, og andre partier utvikler seg mot urskogforhold. I et parti granskog i nordøst med store mengder grove læger både av gran og lauvtrær er alle nedbrytningsstadier av gran representert og det er høy kontinuitet i dødt gran- og løvtrevirke. For øvrig forekommer flekkvis kontinuitet i området. I sørvestskråningene vokser ofte sommereik sammen med lind, noe som er typisk på nordgrensen for sommereikas utbredelse i Sørøst-Norge. En lågurteikeskog med vivendel er muligens den nordligste utløperen av Sørlandets eikeskoger. Blandingsskog av ask og eik med ramsløk og skogsnelle er en typisk vestnorsk skogtype som her har sin nordgrense på Østlandet. En liten blåmosefuruskog sør på platået viser forbindelse til tilsvarende skoger ytterst i Oslofjorden. Floraen er rik og variert og mer enn 550 arter karplanter, over 250 arter moser og ca 130 arter lav er registrert. Den sårbare arten ertevikke er funnet, og funn av lappkjuke er det sørligst kjente i Norge. Få steder på Østlandet er møtet mellom det vestlige oseaniske kystelementet og det sørøstlige kontinentale elementet så markant. Av arter på sin nordgrense på Østlandet nevnes bergflette, vintereik, duskbjønnbær og vingemose. Mange svært sjeldne insektarter er registrert. Særlig skal nevnes forekomsten av de to billeartene Ischnomera sanguinicollis og Osphya bipunctata som er oppført som direkte truet i Norsk Rødliste 2006. Den rike og varierte vegetasjonen gir også grunnlag for et svært rikt fugleliv. På grunn av lite menneskelig aktivitet på Håøya er reservatet levested for flere fugelarter som er knyttet til villmarkspregede områder. I sør ligger et gammelt festningsanlegg, med en vei som slynger seg opp fjellsiden. To brygger og andre innretninger ligger i området. Festningsverkene representerer kulturhistoriske verdier fra århundreskiftet. En enkel skjøtsel og tilrettelegging kan samordnes med naturverninteressene. Senere kan det være aktuelt å fjerne innplantet gran i nord. Det er en viss bruk av arealet til friluftsliv, i hovedsak knyttet til buktene på vestsiden av øya, hvor Oslo kommune har lagt til rette og driver en forsiktig skjøtsel. Det går en sti på langs over øya. Det legges ikke til rette for økt friluftsliv.

Conservation purpose

Variert skogområde, deler har urskogpreg

1. 1Varden231 m prominence229 m

Lists here

Top climbers

Nobody has logged a prominent peak here yet. Be the first.

Counts prominent peaks on trips shared with everyone; profiles you can't see are left out.